Svenske LKAB har funnet sjeldne jordartsmetaller

Etter vellykket leting rapporterer selskapet nå sjeldne jordmineralressurser på mer enn en million tonn sjeldne jordoksider og den nå største kjente forekomsten av sitt slag i Europa.

– Dette er gode nyheter ikke bare for LKAB, regionen og for svenskene, men også for Europa og for klimaet. Det er den største kjente forekomsten av sjeldne jordarter i vår del av verden og kan bli en vesentlig faktor for å produsere de viktige råvarene som er helt avgjørende for det grønne skiftet. Uten gruver ingen elbiler, sier Jan Moström, konsernsjef i LKAB.

Europa mangler i dag fullstendig gruvedrift av sjeldne jordarter, mens etterspørselen forventes å øke kraftig som følge av elektrifisering, noe som fører til global mangel, og dette i en tid med økte geopolitiske spenninger.

Ifølge EU-kommisjonens vurdering forventes etterspørselen etter sjeldne jordartsmetaller til blant annet elbiler og vindturbiner å øke mer enn fem ganger bare innen 2030. I dag er Europa også avhengig av import av disse mineralene, der Kina fullstendig dominerer markedet, noe som anses å øke sårbarheten til europeisk industri.

– Elektrifisering, EUs selvforsyning av mineraler og metaller og uavhengighet fra Russland og Kina begynner i gruven. Vi må styrke industrielle verdikjeder i Europa og skape reelle muligheter for elektrifisering av våre samfunn. Politikken må gi industrien forutsetninger for å omstille seg til grønn og fossilfri produksjon. Her kan svensk gruveindustri spille en avgjørende rolle. Behovet for mineraler for å gjennomføre overgangen er stort, sier sveriges energi- og industriminister Ebba Busch.

Lag vei til gruvedrift

Samtidig er veien til mulig gruvedrift av forekomsten lang. Planen er å kunne sende inn søknad om konsesjon i 2023.

LKAB har allerede begynt å forberede en flere kilometer lang tunnel på ca. 700 meters dyp fra den eksisterende Kirunagruven til den nye forekomsten for å kunne undersøke den i detalj.

– Vi har ikke sett slutten på denne forekomsten. Vi investerer tungt for å komme videre og forventer å trenge flere år for å undersøke den ytterligere for å skape forutsetninger for lønnsomt og bærekraftig gruvedrift. Vi er ydmyke overfor utfordringene rundt arealbruk og yttre påvirkning for å utvikle dette til en gruve. Vi må analyseres for å se hvordan man kan unngå, minimere og kompensere for disse konsekvensene. Først da kan det bli nødvendig å gå videre med en søknad om miljøgjennomgang og søke om tillatelse, sier Moström.