Riksrevisjonen: Høy risiko for at viktig natur går tapt

Riksrevisjonen går i dag ut med en pressemelding der de peker på at både omfanget og kvaliteten på kartleggingen av naturverdier er for lav til å gi ansvarlige myndigheter et godt grunnlag for naturforvaltningen.

– Nedbygging av areal har en betydelig påvirkning på både naturmangfold og utslipp av klimagasser, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, i meldingen.

I dag har kommunene et selvstendig ansvar for å etterleve de nasjonale kravene om å ivareta naturen og redusere klimagassutslipp. Likevel har mange av dem ikke tilstrekkelig kunnskap når de tar beslutninger om å bygge ned natur.

Ifølge Riksrevisjonen er det flere deler av virkemiddelapparatet som synes å svikte.

Et kunnskapsbasert forvaltningssystem har vært et mål i 25 år.

– Fortsatt har ikke Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriksdepartementet sikret tilstrekkelig kunnskap om hvilken natur som går tapt. De har heller ikke lagt godt nok til rette for informerte beslutninger i kommunene ved arealbruksendringer. Det er ikke tilfredsstillende, sier Schjøtt-Pedersen.

Ført til irreversibel skade

Beregningene fra Riksrevisjonens undersøkelse viser at Norge har bygd ned arealer som påvirket minst 317 kvadratkilometer natur mellom 2015 og 2025. 24 kvadratkilometer av disse er natur som Norge ønsker å ta særlig hensyn til. Mer enn halvparten, altså minst 52 prosent av nedbyggingen er irreversibel. Særlig gjelder dette ved bygging av boliger, hytter, næringsarealer og veier.

De mener også at i 242 av disse kvadratkilometerne som ble bygget ned, skjedde det ikke naturkartlegging ved bruk av Miljødirektoratets instruks og verktøy.

– Selv om nedbygde områder kan være kartlagt på annen måte, innebærer det samlet sett høy risiko for at viktig natur går tapt uten at myndighetene har tilstrekkelig kunnskap om det. Dette kan gi betydelige negative virkninger for naturmangfoldet, sier Schjøtt-Pedersen.