Bygg og eiendom rammes av tvangsoppløsninger

Konkursene falt med 13 prosent i andre kvartal, men tvangsoppløsningene økte med 39 prosent og rammer særlig bygg, eiendom og transport.

Konkursene i norsk næringsliv falt med 13 prosent i andre kvartal 2026, men bak nedgangen skjuler det seg en kraftig vekst i tvangsoppløsninger. Bygg- og anleggsbransjen, eiendomsvirksomhet og transportsektoren er blant bransjene som rammes hardest, viser nye tall fra Dun & Bradstreet.

Det ble registrert 964 konkurser i andre kvartal, en nedgang på 13 prosent fra samme periode i fjor. Samtidig økte antallet tvangsoppløsninger til 1 355 selskaper, en vekst på 39 prosent. Totalt ble 2 319 selskaper avviklet i løpet av kvartalet, 11 prosent flere enn året før.

– Det kan høres positivt ut at konkursene faller, men realiteten er at flere selskaper enn før faktisk forsvinner. Dersom man kun ser på konkurstallene, risikerer man å undervurdere omfanget av avviklingene i næringslivet, sier Kari Mette Almskog, administrerende direktør i Dun & Bradstreet Norge.

Eiendom og bygg i toppen

Eiendomsvirksomhet har flest tvangsoppløsninger av alle bransjer i andre kvartal, tett fulgt av spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet. Også innen transport er det nå flere tvangsoppløsninger enn konkurser, på linje med utviklingen i IT og engroshandel.

En tvangsoppløsning skjer typisk når et selskap ikke oppfyller lovpålagte krav, som å levere årsregnskap eller ha nødvendige selskapsorganer på plass. Ifølge Almskog kan utviklingen tyde på at flere selskaper i disse bransjene blir stående uten aktivitet, samtidig som en større andel avvikles gjennom tvangsoppløsning i stedet for konkurs.

– Når et selskap har få verdier igjen, kan det være begrenset hva kreditorene får tilbake gjennom en konkurs. Da kan terskelen for å begjære konkurs bli høyere, og resultatet blir i stedet en tvangsoppløsning, sier hun.

Ikke bare små selskaper

Utviklingen er ikke begrenset til mindre virksomheter innen bygg, eiendom og transport. Blant kvartalets tvangsoppløsninger finnes også selskaper med betydelig aktivitet og omsetning.

– Tvangsoppløsninger har tradisjonelt vært mest utbredt blant mindre selskaper. Nå ser vi at fenomenet også rammer langt større virksomheter i disse bransjene. Det gjør utviklingen enda mer interessant å følge, sier Almskog.

Hun understreker at det fortsatt er for tidlig å slå fast om dette representerer et varig skifte.

– Tvangsoppløsninger har store sesongvariasjoner, men nivået vi ser nå er så markant at det er naturlig å stille spørsmål ved om dette markerer starten på et nytt mønster, sier hun.

Bør følges tettere

Konkursprognosene peker fortsatt mot en svak nedgang i konkurser de neste tolv månedene. Likevel mener Dun & Bradstreet at virksomheter innen bygg, eiendom og transport bør følge et bredere sett med risikosignaler enn tidligere.

– Konkursstatistikken er fortsatt viktig, men den kan ikke lenger stå alene. Virksomheter som vurderer kunder, leverandører eller investeringer i disse bransjene må se konkurser, tvangsoppløsninger og andre risikosignaler i sammenheng. Først da får man et realistisk bilde av risikoen i markedet, sier Almskog.