Nye regjeringskvartalet: 60 prosent gikk til sikkerhet

Den 22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet i Oslo rammet av en bombe som kostet flere mennesker livet og satte dype spor i det norske samfunnet. Nå, 15 år senere, er det første byggetrinnet i gjenreisningen av kvartalet ferdigstilt.

Prosjektet regnes som et av de største byggeprosjektene i norsk historie, og Statsbygg er stolte av resultatet, både faglig og økonomisk.

– Vi er stolte av å ha levert cirka 2,5 milliarder under kostnadsrammen fra Stortinget. Dette er egentlig spinnville tall som er litt vanskelig å henge med på, men i dette prosjektet dreier det seg veldig mye om å ha kontroll på fremdriftsstyringen og holde tiden, forteller Pål Weiby, kommunikasjonsleder for prosjektet Nytt regjeringskvartal hos Statsbygg.

Omfanget av prosjektet er enormt. Til sammen har 7 551 personer fra rundt 900 selskaper vært involvert.

– Det er klart at disse 7 551 personene spenner vidt, fra folk som har jobbet i flere år med prosjektet på fulltid, til folk som har vært inne og gjort en liten fillesak. Men det er mange personer som har bidratt. Dette er et stort samarbeidsprosjekt mellom både private og offentlige aktører, som Statsbygg, departementet, de store entreprenørene i Norge, store arkitektfirmaer og rådgivningsfirmaer, sier Weiby.

Grønne tak og sikkert nett

Byggetrinn én har også vært en arena for innovasjon, blant annet gjennom såkalte grønnblå tak.

– Man har laget grønnblå tak, og prøvd å finne en type jordsmonn som passer til det. Det grønne taket hjelper på det biologiske mangfoldet til insekter og lignende i en asfaltverden i Oslo sentrum. Samtidig bidrar takene til fordrøyning av vannet, slik at ikke alt vannet automatisk pumper ned i kommunens vanningssystemer, forklarer Weiby.

Et annet element folk kanskje ikke tenker over, er sikkerhetsaspektet ved prosjektet.

– Dette er et sikkerhetsprosjekt, så 60 prosent av totalkostnadene kan tillegges en form for sikkerhet. Prosjektet er planlagt og prosjektert på det som heter sikkert nett, et lukket system som ikke er på den store World Wide Web. Det betyr at man har to PC-er, en for normal e-post og en for å skifte til et sikkert nettverk. Det gjør det vanskeligere å gjøre innbrudd på datasiden, sier han.

Et sjeldent helhetsgrep

Ifølge Weiby er selve tilnærmingen til prosjektet uvanlig i internasjonal sammenheng.

– Det er sjelden noensinne, verden over, at man bygger et regjeringskvartal som en helhet. Vanligvis bygges det gradvis, etter hvert som behovene øker. Men her har man det gode oppi det vonde: man måtte begynne på nytt igjen, men fikk samtidig muligheten til å se dette som en helhet, og bygge det som en helhet. Det skjer stort sett bare når nasjoner er nye, eller når land skifter hovedstad, som da Brasil flyttet hovedstaden fra Rio de Janeiro til Brasília på 60-tallet, forteller Weiby.

Bare halvveis i mål

Selv om byggetrinn én nå er tatt i bruk, gjenstår mye arbeid.

– Det er veldig fint å se at det er på plass, og at det fungerer. Men sett fra Statsbygg sin side er vi egentlig bare halvveis. Riktignok er byggetrinn én det klart største, men det gjenstår byggetrinn to og tre. Cirka halvparten av departementene har per nå flyttet inn, sier Weiby.

Neste steg er den såkalte C-blokka i byggetrinn to.

– Den er under oppføring, og har nå kommet opp av kjelleren. Resten av byggene er avhengig av Stortingets beslutning, blant annet om det blir oppstart på rehabilitering av G-blokka. I tillegg skal det bli en park mellom Regjeringskvartalet og blant annet Deichmanske hovedbiblioteket og Trefoldighetskirken, avslutter han.

Tekst: Lo Elmqvist. Først publisert i vår papirutgave i oktober.