Etter to år med nedgang vokste bygg- og anleggsmarkedet i Norge med 0,9 prosent i 2025, til 594,2 milliarder kroner i faste priser. Nivået ligger likevel fortsatt 10 prosent under 2022-nivået, ifølge en pressemelding fra Prognosesenteret.
Prognosesenteret venter moderat vekst frem mot 2028, men varsler at nybygg neppe vil komme tilbake til tidligere topper.
– Lavere befolkningsvekst, utsikter til et rentenivå som forblir relativt høyt, en mer presset offentlig sektor etter hvert og mer effektiv arealbruk i privat sektor trekker alle i retning av svakere nybyggetterspørsel enn tidligere, sier Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret.
Bedring i sikte – men langt fra toppnivå
Prognosesenteret venter gradvis bedring de kommende årene, med volumvekst på 3,1 prosent i 2026, 2,2 prosent i 2027 og 2,3 prosent i 2028. Det samlede markedet forventes å øke fra 612,5 til 640,1 milliarder kroner i perioden. Dette er likevel 3 prosent under toppåret 2021.
Det sterkeste vekstbidraget ventes fra nye boligbygg, men produksjonsverdien vil i 2028 fortsatt ligge 22 prosent under 2021-nivået, og hele 30 prosent under rekordåret 2017.
De regionale variasjonene er store. Sammenlignet med de tre foregående årene viser prognosene for 2026–2028 nedgang i 13 av 18 fylker, mens Finnmark og Rogaland vokser mest.
Utfordringer på veien
Rentenivåer, byggekostnadsvekst og avtakende befolkningsvekst bremser aktiviteten. Kun ett rentekutt forutsettes i året ut 2028, som på marginen vil gi litt styrket etterspørsel.
Geopolitisk uro har bidratt til høyere energi- og aluminiumspriser, og byggekostnadene steg allerede før det siste råvareprissjokket. Befolkningsveksten avtar etter de høye ukrainske flyktningtallene, men eldrebølgen og fortsatt urbanisering demper fallet i etterspørselen etter bygg og anlegg.
Myrna Whitaker 
Yngve Jacobsen 
Lo Elmqvist 
