Byggenæringen i historisk dårlig form

NHOs ferske medlemsundersøkelse viser dystre tall for norsk næringsliv, og byggsektoren skiller seg ut med de klart dårligste utsiktene. 23 prosent av bedriftene venter forverring fremover.

2 006 bedrifter deltok i NHOs medlemsundersøkelse som ble gjennomført mellom 24. september og 1. oktober. Resultatene viser at fremtidspessimismen brer om seg – for tredje måned på rad svekkes utsiktene.

Nettobalansen for markedsutsiktene har sunket fra -7 prosent i september til -9 prosent i oktober. Det er de svakeste tallene på halvannet år.

Byggenæringen verst rammet

Blant NHOs landsforeninger er forskjellene store, men ett navn skiller seg klart ut: NHO Byggenæringen har den klart dårligste situasjonen med en nettobalanse på -34 prosent. Det betyr at det er en massiv overvekt av byggbedrifter som vurderer situasjonen som dårlig.

Også fremtidsutsiktene er dårligst i byggsektoren, med en nettobalanse på -22 prosent.

De beste utsiktene har derimot NHO Transport, Sjømat Norge og Finans Norge.

Geografiske forskjeller

Geografisk varierer bildet kraftig. Bare Nordland og Vestland har en overvekt av optimister når det gjelder de kommende seks månedene. Mest pessimisme finner vi i Østfold, Trøndelag og Buskerud.

Når det gjeller nåsituasjonen er den best i Rogaland, Vestland og Troms, mens den er dårligst i Vestfold, Agder og Buskerud.

Venter fortsatt høye renter

I undersøkelsen har bedriftene også fått spørsmål om sine forventninger til styringsrenten, valutakursen og sysselsettingen.

I snitt regner bedriftene med at styringsrenten ligger på 3,93 prosent ved årets utgang – noe som betyr at de fleste ikke venter flere rentekutt i år. Ved utgangen av 2026 venter de en rente på 3,60 prosent, som tilsvarer omtrent to rentekutt i løpet av neste år.

Når det gjelder kronekursen tror et flertall (58 prosent) at den vil være om lag uendret ved slutten av 2026 sammenlignet med i dag.

Flere jobber til tross for dystre utsikter

Til tross for den dystre stemningen er det noe flere bedrifter som planlegger å øke sysselsettingen de kommende seks månedene enn de som planlegger å redusere den.

De som venter økning peker hovedsakelig på økt produksjon og etterspørsel, nye kontrakter og nye oppgaver samt behov for ny kompetanse.

De som venter redusert sysselsetting oppgir redusert etterspørsel, markedsusikkerhet, svak lønnsomhet og behov for kostnadskutt som hovedårsaker.