Bare rundt halvparten av ti undersøkte verneverdige bygg hadde komplett brannkonsept og branntegninger, viser en ny kartlegging. Nå er anbefalinger for bedre brannsikring av slike bygg samlet i en rapport og en veileder.
Verneverdige bygg kan være særlig sårbare for brann, samtidig som brannsikringen må tilpasses byggets kulturhistoriske verdier. Fire Research and Innovation Centre (FRIC), som SINTEF er en del av, har kartlagt regelverket for brannteknisk oppgradering og undersøkt hvordan ulike brannverntiltak fungerer i ti utvalgte bygg.
– Kartleggingen viser blant annet at bare rundt halvparten av de undersøkte byggene hadde komplett brannkonsept og branntegninger, sier seniorrådgiver Anne-Marit Haukø i SINTEF.
På bakgrunn av arbeidet har forskerne utarbeidet anbefalinger for brannsikring av verneverdige bygg. Blant tiltakene er helhetlig branndokumentasjon, brannalarmanlegg og automatisk slokkeanlegg. Behovet for blant annet brannteknisk oppdeling og rømningsveier bør vurderes ut fra byggets bruk, vernestatus og risiko.
SINTEF anbefaler brannalarmanlegg i alle verneverdige bygg og automatiske slokkeanlegg tilpasset verdiene som skal beskyttes, byggets størrelse og bruk.
– Rapporten og den tilhørende veilederen vil være et nyttig verktøy for brannrådgivere, arkitekter, byggeiere og myndigheter som skal vurdere brannverntiltak for konkrete bygninger. Vi gir blant annet eksempler på god utførelse, det vil si tiltak som bevarer det verneverdige bygget i størst mulig grad og som er visuelt lite forstyrrende, sier Haukø.
Forskerne trekker også frem tidlig deteksjon av brann, gode rutiner for opplæring og øvelser og tilrettelegging for brannvesenet som viktige tiltak.