KLIMARISIKOANALYSER –HVORFOR SKILLER RESULTATENE SEG FOR SAMME EIENDOM?

En viktig forklaring er at det fortsatt mangler en felles bransjemetodikk for hvordan klimarisikoanalyser skal gjennomføres i praksis. Valg av risikoer, klimadata og terskelverdier kan derfor påvirke resultatet av analysen.

Resultatene blir også påvirket av hvilke klimascenarioer og tidshorisonter analysen omfatter. I tillegg må man definere hva som skal betraktes som materielle risikoer – det vil si hvilke risikoer som skal ligge til grunn for beslutningstaking. Skal analysen for eksempel ta utgangspunkt i RCP/SSP 4.5 eller RCP/SSP 8.5? Skal fokus ligge i midten eller slutten av århundret? Og skal kun høye risikonivåer ligge til grunn for beslutninger – eller også middels risikoer?

Siden disse valgene ikke alltid er tydelig definert i EU-taxonomien og i andre sentrale regelverk oppstår et betydelig fortolkningsrom. Det finnes flere etablerte rammeverk som støtter arbeidet med klimarisikoer, for eksempel ISO 14091:2021, TCFD og IFRS S2. Samtidig etterlater disse rom for metodevalg, hvilket gjør at analyser fortsatt kan gjennomføres på forskjellige måter. Dette gjelder også miljøsertifiseringen, som ofte tolker EU-taxonomiens krav på klimarisikoanalyser på forskjellige måter og har derfor utviklet egne kriterier.

Én ting er tydelig – behovet for en mer felles metodikk er stort.

En praktisk guide for eiendomssektoren

 I fravær av tydelige felles bransjestandarder har RiskMap utviklet en metode for klimarisikoanalyser som er spesielt tilpasset for eiendomssektoren. Metoden tydeliggjør blant annet hvordan scenarioer, tidshorisonter og grenser for materielle risikoer kan defineres i praksis. Gjennom guiden deler RiskMap sin metode for hvordan klimarisikoanalyser kan gjennomføres – både ved analyse av enkelte eiendommer, større porteføljer og i sammenheng med eiendomstransaksjoner. Metoden kan tilpasses etter ulike standarder, regelverk og miljøsertifiseringssystemer.

«Med vår mangeårige erfaring av EU-taxonomien og klimarisikoanalyser har vi utviklet en metode som gjør klimarisikobedømming av eiendommer mer praktisk og sammenlignbar», sier Russell Fatkoulin, administrerende direktør på RiskMap.

Metoden i seks steg:

1. Identifisering av relevante klimarisikoer

2. Analyse av utsatthet

3. Analyse av sårbarhet

4. Utarbeidelse av tiltak

5. Implementering av tiltak

6. Dokumentasjon og oppfølging

Prosessen er utformet for å være i tråd med sentrale rammeverk som EU-taxonomien, ISO14091 og TCFD – samtidig som den er tilpasset for praktisk bruk ved analyse av både enkelte eiendommer og eiendomsporteføljer.

Last ned vår guide via lenken nedenfor og få tilgang til en praktisk og strukturert metode for å arbeide med klimarisikoer i eiendomssektoren.

Last ned guiden her.

(Guiden er på engelsk)

Forfatter: RiskMap AB https://riskmap.se