– Dette blir en del av L’en. Bare vi får skrudd på lyset.
Lars Ø Ramberg står med en drill i hånden i et forlengst forlatt kontor i høyblokken på Økernsenteret. Den ikoniske bygningen har stått tom i nesten 20 år. Nå er Ramberg, internasjonalt kjent kunster med base i Berlin, i ferd med å forvandle den til Norges største kunstverk. Det er Aftenposten som skriver som saken.
I 2007 var planen å rive blokken på 18 etasjer og erstatte den med Europas største kjøpesenter. Etter diverse runder og nye planer gjorde eierne helomvending for to år siden: Blokken skulle bevares – og bli sentrum i en helt ny bydel med høyhus, inntil 1500 nye boliger og arbeidsplasser.
– At utbyggerne var modige nok til å tvile på egne planer for å utvikle noe bedre, vekket umiddelbart min tillit. Jeg fikk lyst til å engasjere meg, sier Ramberg.
I 2021 vant han som en av tre kunstnere Oslo kommunes konkurransen om å lage kunstprosjekter med utgangspunkt i byutviklingen på Økern. Han er vokst opp på Bjerke og føler at oppdraget nesten er som å komme «tilbake til bygda og bidra».
– Den tomme, nesten dystopiske bygningen minnet meg om Berlin på 90-tallet, sier han.
Der forvandlet kunstnere en nedlagt kraftstasjon til teknoklubb, en bunker ble kunstmuseum og busshaller ballettsaler.
– Kulturen skapte uro, tillit og optimisme på samme tid og ble Berlins verdiskaping i ordets rette forstand.
Han tilføyer:
– Også Økern er forfallent og røft. Men som Berlin har Økern et enormt potensial. De visjonære kulturnæringene bør inn.
I Berlin ble han berømt for å ha forvandlet den østtyske parlamentsbygningen som hadde stått tom siden 1990. Med Zweifel (tvil) i åtte meter høye neonbokstaver på taket ble den til Palast des Zweiffels, «tvilens palass».
Han overbeviste hele den tyske Forbundsdagen. Og prosjektet gikk verden rundt og fikk stort gjennomslag i debatten om hvor det gjenforente Tyskland var på vei.
– Den tilliten betydde enormt mye for mitt kunstnerskap internasjonalt. Prosjektet blir stadig referert til, sier han.
Og da er vi fremme ved den kunstneriske forvandlingen som er i gang inne i Økernblokken: 296 kvadratiske lyspunkter skal monteres i vinduene på begge sider av bygningen. Over 600 vinduer må blendes for at fasaden ikke skal lekke lys.
Når lysene slås på i neste uke, vil ordet tillit lyse i ni etasjer høye bokstaver.
Han mener begrepet tillit er spesielt interessant i verden nå. I Norge er tilliten høy. Men pandemi, konspirasjonsteorier, mistro til politikere og svekket fremtidstro har gjort noe med manges tillit.
– Jeg er privilegert og har fått tillit til å delta i samtalen og stille kritiske spørsmål. Nå vil jeg løfte begrepet til noe større og sende tilliten videre.
– Hvem tenker du på da?
– Jeg vil utfordre alle som skaper samfunnet, lokalt, nasjonalt eller globalt. Tillit er selve limet mellom oss mennesker. Uten tillit blir det kaos.
En liten provokasjon?
Men så er spørsmålet: Vil «lyset på veggen» gjøre noen som helst forskjell for dem som suser forbi på Ring 3?
– Jeg er ikke misjonær, fastslår han.
– Jeg forteller ikke hva noen skal tenke eller mene. Men kanskje skaper ordet et «hæ»? Nysgjerrighet. En liten provokasjon til å tenke litt over begrepet. La spørsmålet stå åpent.
Fra neste uke kan alle sjekke ut effekten.
I 2019 deltok 46 norske og internasjonale kunstnere i en konkurranse om å skape prosjekter i dialog med byutvikling på Økern.
Ramberg er en av tre kunstnere/kunstnergrupper som fikk oppdrag. De andre er Kunstnerboligforeningen og Mia Habib Production/Counterfactual.
Oslo kommunes kunstsamling, Kulturetaten er oppdragsgiver, i samarbeid med Koro – kunst i offentlig rom Norge.
Ramme for alle de tre prosjektene er 4 millioner kroner, hvorav rammen for Rambergs prosjekt er 1 million.