Å bygge eller kjøpe bolig er for mange av oss den største investeringen vi gjør i livet. Mange har heldigvis gode erfaringer med denne prosessen, men dessverre er det for mange som opplever at deres nye bolig har store feil og mangler som ikke blir rettet opp av det ansvarlige firmaet.
Forbrukerne må ofte selv bære kostnadene for retting. Regjeringen foreslår derfor endringer i plan- og bygningslova som vil styrke forbrukervernet i byggesaker.
– Forslagene til endring i plan- og bygningslova som regjeringen nå legger fram vil gi økt trygghet for forbrukerne, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Strengere krav til single-purpose-firmaer
Det er vanlig å opprette såkalte single-purpose-selskaper (spesialselskaper) for et enkelt byggeprosjekt. Single-purpose-selskapet blir lagt ned når prosjektet er ferdig, av og til også før dette. Blir feil eller mangler oppdaget etter at selskapet er lagt ned, risikerer forbrukerne å bære kostnadene for retting. Dette er kostnader som kan komme opp i flere millioner.
Regjeringen foreslår at single-purpose-selskaper må stille såkalt påkravsgaranti for å kunne få byggetillatelse. Fordelen med denne type garanti er at den må betalast ut selv om det er uenighet mellom partene.
– Det er det ansvarlige firmaet som er nærmest til å sikre at boligene oppfyller kravene til byggekvalitet. Jeg mener det er viktig å sikre at ikke single-purpose-selskaper blir brukt for å redusere eller unngå ansvar til skade for forbrukerne, sier Sigbjørn Gjelsvik.
Kommunen kan kreve garanti for å få midlertidig brukstillatelse
Midlertidig brukstillatelse er vanlig å gi når det står igjen mindre arbeider, for eksempel bygging av støyskjerm. For å være trygg på at arbeidene blir fullførte, kan kommunen allerede i dag kreve at det blir stilt økonomisk garanti. Denne tilgangen er lite brukt. Regjeringen foreslår endringer som skal gjøre dette mer synlig og enklere å forstå.
Kommunen kan få rette feil og mangler raskt
Det er allerede i dag mulig å gjennomføre krav om retting og forelegg, uten å måtte gå vegen om domstolene. Dette blir kalt direkte gjennomføring, og er et kraftfullt virkemiddel. Regjeringen foreslår endringer for å synliggjøre muligheten som ligger i regelverket, og sikre at rettingen ikke blir dratt ut i tid.
Myrna Whitaker 
Yngve Jacobsen 
Lo Elmqvist 
