Slik moderniseres et av 60-tallets viktigste bygg

Over 60 år etter at Asker rådhus sto ferdig i 1964, er bygget nå midt i en omfattende rehabilitering. Betong, fasade, vinduer, ventilasjon og tekniske løsninger skal fornyes, uten å tape det arkitektoniske uttrykket som en gang gjorde bygget til et av landets viktigste fra sitt tiår.

Rådhuset ble tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto, og oppført av entreprenørselskapet Ragnar Evensen, som senere ble fusjonert inn i AF Gruppen, dagens rehabiliteringsentreprenør. Bygget ble innviet i 1964 av kong Olav V og mottok samme år Betongtavlen. Byggherre for rehabiliteringen er Asker kommune.

– Rådhuset er fra 1964, så det er over 60 år gammelt. Det var behov for rehabilitering knyttet til betong, fasade og vinduer, energibruk, ventilasjonsløsninger og tekniske løsninger. Man ønsket også et bedre og riktigere inneklima, forteller Mette Kringen, prosjektleder i Asker kommune.

Respekt for arkitekturen

Selv om rådhuset ikke er formelt fredet, har vernehensyn vært en rød tråd gjennom hele prosjektet.

– Fylket har et eget kontor for bygningsvern. Det er ikke et formelt vern eller fredning av bygget, men vi har jobbet tett sammen med dem, og er opptatt av å ta vare på uttrykket som arkitektene i sin tid la ned utrolig mye tanker rundt. Dette har vært viktig for oss, både i valg av Enerhaugen arkitektkontor som utarbeidet mulighetsstudien, og med AF Gruppen, avd. Byggfornyelse og deres arkitekter fra Atelier Oslo/Lundhagem som nå gjennomfører rehabiliteringen, sier Kringen.

Så lite som mulig røres

Prosjektets filosofi kan oppsummeres i én enkel regel: rør minst mulig.

– Vi prøver å røre minst mulig, det er den viktigste biten: ikke rive mer enn vi må, og ikke skifte ut mer enn det vi må. Vinduene er et godt eksempel, der har vi beholdt de opprinnelige karmene og rammene, mens vi har tatt ut de gamle glassene og satt inn nye trelags glass. Det har vært en stor og spennende jobb, som ivaretar mye av den opprinnelige delen, forklarer Kringen.

Ikke alt kunne bevares. Innvendige kontorglass og skillevegger måtte vike på grunn av dårlige lydegenskaper, mens gamle lysarmaturer spesialdesignet for bygget, deler av himlinger og kanalnettet i representasjonsfløyen er tatt vare på.

– Vi bruker det eksisterende kanalnettet og setter på nye ventiler og spjeld. Det hadde såpass god størrelse at vi kunne bruke det videre, sier hun.

Det som demonteres, kastes ikke uten videre. Gamle minikjøkken fra etasjene over har blant annet fått nytt liv andre steder i kommunen, deriblant i boliger og på et vannverk.

Et bygg utenom det vanlige

Ifølge Kringen skiller rådhusprosjektet seg klart fra andre rehabiliteringsprosjekter kommunen har vært involvert i.

– For vår del er det jo et særpreget rådhus, og et spesielt bygg for sin tid, som gir litt andre føringer. Respekten for bygget tar vi på største alvor. Det er også veldig lav etasjehøyde, så det å få fram moderne teknikk på en hensynsfull måte er spennende å få til. Byggets egenart gjør at det er et spesielt bygg, sier hun.

Vinduene neste

Byggeplassen nærmer seg en ny fase.

– Etter hvert skal vi begynne å heise opp vinduene i høyblokka og skifte dem ut. De forberedende arbeidene på vinduene er allerede gjort, og de fleste vinduene er ferdig og på plass i møteromsfløyen. Først har vi reparert fasaden i høyblokka, noe vi snart er ferdige med, slik at vi kan ta ned stillaset. Deretter kommer kranen, som skal heise glasset på plass, forteller Kringen.

Når hele prosjektet er i mål i 2027, er det flere ting Kringen gleder seg til å se realisert.

– Vi gleder oss til å kunne vise at vi har rehabilitert med stor grad av respekt, slik at bygget fremstår like flott, og stedvis kanskje finere nå enn det var før vi begynte. Vi har reparert og vedlikeholdt på en hensynsfull måte. Og så er det flott at de som jobber i bygget skal kunne komme tilbake og kjenne seg igjen, samtidig som de får et bedre inneklima og et godt arbeidsmiljø, avslutter hun.