Strenge krav til tilpassing

Hilde Wexels Riser

0

Livsvitenskapsbygget skal ha svært teknisk avanserte lokaler for kjemi og farmasi, med fleksibilitet for å kunne tilrettelegge for allsidig forskning og samspill mellom ulike faggrupper og aktører innen livsvitenskap. Her skal ulike fagmiljøer jobbe tverrfaglig for å utvikle nye løsninger på store utfordringer innen helse og bærekraft med tilgang til det beste og mest moderne utstyret som kreves for å drive forskning og innovasjon i verdensklasse.

Landets største enkeltbygg

Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet med Helse Sør-Øst som medoppdragsgiver. Det er Statsbygg som er byggherre. Prosjektet har en kostnadsramme på 12,5 mrd. kroner. Prosjektet gjennomføres som totalentrepriser med forutgående samspill. En rekke entreprenører er involvert.

Dette er et stort og avansert bygg og det skal tas mange hensyn. Dette antas å være det største enkeltbygning i landet, det er 230 meter langt.

Framtidsrettet og bærekraftig

Vi har snakket med Eva Kvandal, som er kommunikasjonsleder og Per Roar Nordby assisterende prosjektdirektør i Statsbygg. Dette skjer i dagene etter at 75 % av betongbygget er på plass. Prosessen går framover og etter planen.

– Hele byggeprosessen skal være framtidsrettet og bærekraftig, miljømålene er mange. På en så stor byggeplass kan vi effektivisere prosessene gjennom å være systematiske og oppnå gevinster på både tid og kvalitet, sier Per Roar Nordby.

Mulighet for samhandling er viktig

– Universitetet skal bruke 70 % av bygget og universitetssykehuset 30 %, men viktigst er ideen om samlokalisering og områder som skal brukes av begge, og tanken om at dette skal være grunnlag for innovasjon, gode tanker, konkret handling og forskning. Når Livsvitenskapsbygget står ferdig, skal rundt 1 000 ansatte og 1 500 studenter ved UiO ha sitt daglige virke der, i tillegg til 650 ansatte fra OUS, forteller Eva Kvandal.

Må tilpasses utstyrets utfordringer

Når Statsbygg bygger formålsbygg som dette, er det mange forhold å ta hensyn til.

– Bygget skal utstyres med svært avansert medisinsk utstyr, for eksempel instrumenter for kjernemagnetisk resonans. I den delen av bygget der disse instrumentene skal stå kunne vi ikke bruke vanlig armeringsjern, men måtte bruke ikke-magnetiske erstatninger for at utstyret skal fungere som forutsatt, sier Per Roar Nordby. Han fortsetter:

– Også hensyn til smitte er en viktig premiss for et forskningsbygg som dette, med ulike trykkregimer i laboratoriene og stort fokus på ulike løsninger som hindrer smittespredning.