Tre viktige regelendringer innen bygg fra nyttår

1.      Fjernvarme får bedre karakter i energimerkeordningen

Energimerkeordningen endres fra 1. januar for å gi fjernvarme bedre uttelling. Energiminister Terje Aasland har innført en vektingsfaktor på 0,45 for fjernvarme, noe som setter denne oppvarmingsløsningen på linje med effektive strømbaserte alternativer. Formålet er å fremme oppvarmingssystemer som avlaster strømnettet.

Endringen innebærer at flere bygninger kan oppnå bedre energikarakterer. Kun 3 prosent av dagens merkede bygninger har A-karakter, mens 77 prosent befinner seg på de laveste nivåene (D-G). Med justert skala fordeles byggmassen jevnere over karaktertrinnene.

Ordningen blir også enklere å forstå. Oppvarmingskarakteren med tilhørende fargeskala forsvinner, og bygninger får én enkelt bokstavkarakter mellom A og G, samme system som brukes for hvitevarer.

Praktisk betydning for bransjen: Fjernvarme blir lettere å få godkjent som energiløsning, og eksisterende bygg får bedre muligheter til å oppnå høyere energikarakterer. Tiltakene er del av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering.

2.      DiBK tar over ansvaret for arealplandata

Ansvaret for formidling og distribusjon av norske arealplaner går fra Kartverket til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ved årsskiftet. Overgangen inngår i oppbyggingen av Fellestjenester plan og bygg, et digitalt system som skal forenkle plan- og byggesaksarbeidet.

DiBK fortsetter foreløpig med en løsning som ligner dagens NAP-system (Norge digitalt arealplankartdatabase). Norconsult Digital drifter det nye «DiBK NAP». Kommunene trenger bare å oppdatere en IP-adresse for å koble seg til den nye løsningen.

Første nye funksjon kommer allerede ved nyttår: System for planområder ved oppstart av planarbeid, koblet til «Varsel om planoppstart». Planområdet blir tilgjengelig digitalt samtidig som varselet sendes, noe som løser problemet med manglende digital informasjon før høringsfristens utløp.

Utover i 2026 etableres ytterligere tjenester for kommuneplan og reguleringsplan under høring og offentlig ettersyn. Disse skal på sikt erstatte dagens datalag i DiBK NAP. Samtidig arbeider KS med fremtidig systemarkitektur for kommunale planregistre.

Målet er tilgjengelig, oppdatert og samlet planinformasjon gjennom hele forløpet, fra oppstart til vedtak.

3.      Skjerpede krav til asbestarbeid

Regelverket for asbestarbeid strammes inn fra 21. desember. Endringene gir klarere krav til kartlegging, opplæring og gjennomføring, samt strengere grenseverdier for asbestfibre i luften.

Arbeidstilsynet påpeker at forventningene til sikkerhetstiltak ved asbestrisiko nå fremgår tydeligere.

Endringene har opphav i et EU-direktiv som innarbeides i norsk regelverk, supplert med Arbeidstilsynets egne presiseringer.

Hovedpunktene for byggeprosjekter:

• Kartleggingsplikten før oppstart skjerpes for eldre bygg og andre konstruksjoner som kan inneholde asbest. Dette krever lengre forberedelsestid og grundigere dokumentasjon.
  
• Arbeidet må stanses umiddelbart ved eksponering over grenseverdien, eller dersom det er grunn til å anta at arbeidet har frigitt asbeststøv fra tidligere ukjent asbest.
  
• Grenseverdien for asbestfibre i luften reduseres. I tillegg innføres pausekrav ved bruk av åndedrettsvern.

Arbeidstilsynet har også strammet inn kontrollkravene etter utført asbestarbeid og presisert forbudet mot innbygging av asbestholdig materiale. Opplæringskravene for asbestarbeid gjøres mer omfattende og tydelige.

Arbeidstilsynets søknads- og meldingsskjemaer for asbestarbeid oppdateres i løpet av januar 2026.