Vant internasjonal pris

Hilde Wexels Riser

0

– Æren for prisen skal vi selvsagt dele med mange som har bidratt, både innbyggere, utbyggere, grunneiere, politikere og ikke minst alle ildsjelene som har hatt troen på at dette fjordbyprosjektet kunne bli veldig, veldig bra, sier etaten i et innlegg på sin Linkedin.

I år er det 24 år siden bystyret vedtok fjordbystrategien, en strategi som kort fortalt betød at mest mulig av havnearealene i Oslo skulle bli frigjort til byutvikling. Havnevirksomheten skulle flyttes og bli mer effektiv på mindre areal og mer avgrensede områder. Fjordbyvedtaket i 2000 innebar også at det et par år senere ble opprettet et eget fjordbykontor i Plan- og bygningsetaten – som helt siden starten har vært ledet av Stein Kolstø, og som ble lokalisert i det nå nedlagte havneskur 49 på Langkaia i Bjørvika. De første store oppgavene var blant annet å følge opp reguleringsplanene for Bjørvika og Tjuvholmen, å gjennomføre en åpen internasjonal konkurranse om byrommene i Bjørvika og ikke minst å starte reguleringsplanarbeidet som ledet fram til Fjordbyplanen.

Forandringene langs sjøsiden har vært enorme siden vedtaket om Fjordbyen. Bare 15 år tilbake i tid, så var store deler av Oslos nær en mil lange sjøside tilnærmet utilgjengelig og ubebodd. Her rådet det bl.a. omfattende motorveisystemer, stengte kaiområder og forurenset vann. Og selv om noen tenker på attraktive og dyre boliger når de nå blir bedt om å tenke på Fjordbyen, så viser spørreundersøkelser og feltarbeid at Fjordbyen først og fremst forbindes med svært populære byområder som oslofolk og besøkende er blitt veldig glade i. I dag er Fjordbyen synonymt med havnepromenade, nye badeplasser, bystrender, brygger, parker og byrom, flytende badstuer, ny arkitektur og et variert service- og kulturtilbud. Bare for å nevne noe.