Hver tredje arbeidsplass svikter sine sveisere

Arbeidstilsynets omfattende tilsyn fra 2022 til 2024 avdekker alvorlige mangler i hvordan norske bedrifter beskytter sveisere mot farlig røyk. Tilsynene, som hovedsakelig ble gjennomført i industrien, viser at mange arbeidsplasser ikke tar eksponering for kreftfarlige stoffer på alvor.

Sveiserøyk inneholder en blanding av giftige gasser og fine partikler. Eksponering kan føre til akutte og kroniske helseplager, inkludert økt risiko for lungekreft og andre kreftformer. Sveisere og beslektede yrkesgrupper, særlig innen industri og bygg- og anlegg, er spesielt utsatt.

Manglende kartlegging er hovedproblemet

Inspektørene som gjennomførte tilsynene, trekker frem manglende kartlegging og risikovurdering av varmt arbeid som den viktigste utfordringen i virksomhetene.

– I tillegg peker de på at mange virksomheter har for dårlig kompetanse om hvilke forurensninger som oppstår under varmt arbeid, slik som sveiserøyk, sier direktør Ingvill Kvernmo.

Dette ble avdekket under tilsynene

• Nesten halvparten av virksomhetene manglet tilfredsstillende kartlegging og risikovurdering av varmt arbeid
• Om lag 30 prosent fikk pålegg om ventilasjonstiltak
• 25 prosent fikk pålegg om å stille personlig verneutstyr til rådighet
• Nesten 40 prosent måtte forbedre opplæringen i bruk av personlig verneutstyr
• Mange brukte mobile avtrekk i stedet for stasjonære, og det var ofte mangler på vedlikehold og riktig bruk
• Mange virksomheter prioriterte billigere tiltak som åndedrettsvern fremfor kostbare, men mer effektive ventilasjonstiltak

Risikoen kan reduseres

– Vi vet at virksomhetene ved å gjøre målrettede, risikoreduserende tiltak, kan redusere faren for eksponering betraktelig, og dermed også for redusere risikoen for å bli syk, sier Kvernmo.

For å begrense eksponeringen for sveiserøyk, er det viktig at man velger sveiseteknikker og materialer som gir minst mulig røyk, bruker både allmenn- og prosesstilpasset ventilasjon, og sørger for riktig bruk av personlig verneutstyr.

Arbeidstilsynets direktør understreker viktigheten av systematisk HMS-arbeid:

– Det må være god ledelse, tilstrekkelig informasjon og opplæring, og ansatte må involveres gjennom verneombud og arbeidsmiljøutvalg. I tillegg er aktiv bruk av bedriftshelsetjenesten avgjørende for et godt systematisk HMS-arbeid, sier Kvernmo.