Slik jobber Statsbygg for å redusere utslippene

Som statlig byggherre bør Statsbygg gå foran som et godt eksempel for andre byggeselskaper. IndustryRadar har snakket med avdelingsdirektør for avdeling miljø og klima, Lars Petter Bingh, for å finne ut hvordan en av Norges største byggherrer arbeider for å redusere miljøpåvirkning fra byggeplasser.

Overtruffet klimamålene

Statsbygg har lang erfaring med å arbeide med store prosjekter, og deres bærekraftsfokus har gitt god effekt. I 2024 hadde de som delmål å kutte utslippene med 25 prosent, men har i stedet redusert klimagassutslippene med 27 prosent fra år 2020. I 2025 er målet å nå en 30 prosents reduksjon.

– Vi vurderer fra sak til sak hvilke verktøy vi skal bruke for å begrense klimagassutslipp fra våre byggeprosjekter. Vi stiller krav til det samlede klimafotavtrykket for et byggeprosjekt, for å bidra til å optimalisere materialvalg og teknologi på byggeplassene. For å begrense utslippene fra byggeplassene stiller vi krav til enkelte maskiner eller til hele byggeplassen, sier Lars Petter Bingh.
Hvilke krav eller kriterier som benyttes tilpasses den enkelte sak og gjøres i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser.

Mindre kompleksitet gir mindre utslipp

Lars Petter forklarer at jo mer kompleks en byggesituasjon er, jo mer miljøbelastende blir den. Derfor er det å begrense omfanget av arbeidene det første Statsbygg gjør for å redusere miljøbelastning.

– Etter det kan du se på hvilke maskiner og utstyr du tar inn på byggeplassen, og hvilken teknologi de bruker. Hvis du for eksempel har elektriske maskiner, oppnår du lavere klimautslipp, mindre støy og mindre utslipp av partikler og støv fra eksosen. Da får du en god effekt på både forurensing og støy, fortsetter han.

Materialvalg avgjørende for å nå målene

For å overtreffe sitt mål har materialvalg og energieffektivisering hatt stor påvirkning på reduksjonene.

– Materialene har veldig mye å si. For å oppføre en bygning må du produsere materialer, og jo mer materialer som brukes, jo større blir miljøbelastningen. Den generelle sammenhengen er at hvis vi bidrar til at det blir produsert mindre materialer, så er det mindre miljøbelastning.

Han fortsetter:

– Hvilke materialer som inngår i en bygning, og hvordan disse materialene produseres er også vesentlig for hvor stor miljøbelastningen for en bygning blir. Der har vi mange trinn i prosessen der vi prøver å optimalisere prosjektet, sier Lars Petter.

Rehabilitering fremfor nybygg

Å velge å rehabilitere bygninger i stedet for å bygge nytt er et annet tiltak som ofte har gode miljøeffekter, viser en studie fra SINTEF som sammenlignet 120 ulike byggeprosjekter i Norge. Dette skyldes gjenbruk av grunn og fundamenter, samt bærekonstruksjoner som ofte består av betong og stål med høyt klimagassutslipp. Alle prosjekter i studiet var forbildeprosjekter med høye miljøambisjoner.

Til tross for at Statsbygg fortsatt har en høy andel nybyggsprosjekter, ser de et større innslag av rehabiliteringsprosjekter.

– Velger du å rehabilitere et bygg i stedet for å bygge nytt, så vil du trenge betydelig mindre materialer og får på den måten lavere miljøbelastning, sier Lars Petter.

Avfallshåndtering

I Norge må byggeplassene overholde den byggetekniske forskriften TEK17, som krever at minst 60 prosent av byggavfallet skal kildesorteres og helst gjøres direkte på byggeplassen.

Statsbygg har flere strategier for å redusere avfall. De er godt kjent med hvilke tiltak som kan redusere avfall, slik som at mer av byggverket blir produsert i fabrikk i stedet for på byggeplassen, og bestille tilpassede lengder og størrelser for å minimere svinn.

– Å formidle kunnskap om hva man kan gjøre for å oppfylle kravene man stiller til avfallsmengde, er nok det viktigste vi kan gjøre for å få mindre avfall, forteller Lars Petter.

Om Statsbygg når sitt 30 prosent-mål i 2025, gjenstår å se, men reduksjonen så langt viser at tiltakene har effekt.