Frykter at tusenvis av solcellepanel skal ødelegge utsikten

Hilde Wexels Riser

0

Det er NRK som forteller historien:

– Jeg skjønner at vi må ha energi og at vi må tenke grønt. Men jeg skjønner ikke at vi må fjerne grønne områder for å produsere strøm, sier Hedda Trevland (40).

Like ved der hun bor på Sem i Vestfold kan 560 mål av landskapet blir dekt av solcellepaneler. Det som var et plantefelt med granskog, kan bli erstattet av lange rekker med solcellepaneler.

– Det kommer til å påvirke store deler av Sem visuelt, sier hun.

Tormod Firing er redd det kommer til å gå ut over livskvaliteten å måtte se ut over et stort område med solcellepaneler ikke langt fra huset.

– Jeg veit ikke hvor lenge jeg kommer til å bo her om solkraftverket blir noe av, sier han.

Om et areal på 560 mål ikke sier deg noe, så se for deg en fotballbane.

På denne «fotballbanen» kan det stå omtrent 1250 solcellepaneler. De skal høste strøm fra sola i et land der myndighetene har sagt at vi trenger mye mer kraft i årene framover. Mange av oss vil ikke ofre flere fossefall. Høye vindturbiner er heller ikke så populære.

Er det store solkraftverk på bakken som skal skaffe oss strømmen vi trenger?

I stedet for en fotballbane kan du nå tenke deg 80 fotballbaner ved siden av hverandre.

100.000 solcellepanel

– Det blir omtrent 100.000 solcellepaneler fordelt på 2000 stativ på Akersmyra. Rekkene med solcellepaneler vil stå med fem meters mellomrom, sier Gaute Tjensvoll, forretningsutvikler i Fred Olsen Renewables.

Selskapet utvikler, bygger, driver og eier anlegg innen fornybar energi i flere land, og interesserer seg altså for Akersmyra på Sem i Vestfold. Størstedelen av området ligger i Tønsberg kommune, resten hører til Sandefjord.

Han sier at de er opptatt av å samarbeide med kommunene slik at lokalsamfunnet og får nyte godt av solkraftverket.

Om det blir bygd, vil solkraftverket på Sem produsere om lag 60 GWh strøm i løpet av året. Det utgjør omtrent forbruket til 25.000 gjennomsnittlige elbiler, ifølge Gaute Tjensvoll.

75 prosent av produksjonen vil skje i sommerhalvåret, 25 prosent i vinterhalvåret.

– Eignar seg godt

Tjensvoll meiner Akersmyra på Sem egner seg godt fordi det er gode solforhold, det er et stort, flatt og delvis nyhugget område. Området ligger nært det regionale kraftnettet og transformatorstasjoner som enten er bygde eller planlagte.

Han understreker at de ønsker å trekke naboene med i planlegginga slik at utbyggingen sjenerer minst mulig.

Gaute Tjensvoll mener mange steder i Vestfold og Telemark enten mangler godt nok nett, har for kupert terreng eller for kompliserte eiendomsforhold til at de egner seg til større solkraftverk.

Underskriftskampanje mot solkraftverk

Tettstedet Sem hadde i fjor 2.706 innbyggere, ifølge Statistisk sentralbyrå. Mange liker ikke tanken på et stort solkraftverk her. På noen uker har over 400 skrevet under på et opprop mot kraftverk på Akersmyra.

Kanskje er dette den første, organiserte kampen mot et solkraftverk her i landet. Men det blir neppe den siste.

Ifølge NVE er det stor interesse for å bygge solkraftverk på bakken i Norge:

– Vi har fått melding om fire-fem store prosjekt. Et av dem er på 100 megawatt-peak og kommer snart som en konsesjonssøknad. Men vi har hørt snakk om så mange som 30, 40 – ja kanskje 50 solkraftverk, sier fagleder på solkraft og fjernvarme, Jørgen Kocbach Bølling i NVE.

Han sier at for å vite hvor stort areal som behøves, kan en grovt sett gange tallet på megawatt med 10. Da får du antallet mål eller dekar som behøves Et solkraftverk på 100 megawatt-peak, vil altså trenge 1000 mål.

Så langt planlegger de fleste solkraftverk som er mye mindre enn dette.

Frykter at turområde og utsikt blir ødelagt

På Sem går Tormod Firing tur med hunden Felix på en tursti langs Akersmyra. Det var ei myr som på 60-70-talet ble drenert og etter hvert erstatte med granskog. Deler av skogen er nå hogd, men Tormod regner med det bare tar et par år før det er grønt igjen.

– Jeg går ofte tur rundt området og opp på åskammen på østsiden. Der oppe får jeg fin utsikt ut over det bølgende landskapet, sier Tormod Firing (63), naboen til Hedda Trevland.

– Men du kan vel gå tur med hunden selv om det kommer et solkraftverk her?

– Ja, det kan jeg. Jeg kan og gå tur rundt Borgeskogen industriområde, men jeg kjenner ikke at det gir meg den samme roen som å gå i naturen, sier Firing.

Han understreker at han ikke er imot solenergi, men mener det finnes mange takflater og industriområder som bør brukes først.

Solkraften doblet i fjor

Solkraft står foreløpig bare for en promille av den samlede norske kraftproduksjonen, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. Men den er på rask frammarsj. Bare i fjor ble den installerte effekten fra solceller doblet her i landet.

Fred Olsen Renewables har sendt Forhåndsvarsel til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Om selskapet søker konsesjon, er det NVE som behandler søknaden.

Skal solkraftverk ligge i naturen?

Ifølge Statnett er det om få år slutt på kraftoverskuddet vi har vært vant med å ha i Norge. Ny industri og elektrifisering av alle samfunnsområder øker behovet for fornybar kraft. Det er ventet at solenergien etter hvert blir viktig i Norge også.

I fjor blei det gitt konsesjon til et solkraftverk på bakken i Stor-Elvdal i Østerdalen med en effekt på sju MWp, og et på Buer i Sarpsborg på 1 MWp. Begge disse er altså langt mindre enn det er snakk om å etablere på Sem. Til nå er likevel de fleste solcellepanel her i landet plasserte på taket på bygninger.

Skal vi bruke område i naturen til solkraftverk?

– Nei, vanligvis ikke, mener Anders Bjartnes, redaktør i nettavisen Energi og Klima. Han vil gjerne ha mer solkraft, men ikke i naturen. Han sier det kan finnes unntak, men at hovedregelen må være å bruke bygninger til dette formålet først.

– Det er mer enn nok tak på lagerbygninger, kjøpesenter, fjøs og bolighus som man kan bruke før man bygger store kraftverk ute i naturen, sier han.

– Men et fjøstak er kanskje ikke interessant for et kraftselskap å bygge ut?

– Det kan hende, men det er interessant for den som eier bygninga. Og vi må vi ikke stille oss sånn at folk flest blir motstandere av solenergi, slik vi har sett med vindkraft, sier Bjartnes.

Gaute Tjensvoll i Fred Olsen Renewables er enig i at det er viktig å bruke hustak der strømmen kan koples til distribusjonsnettet.

– Samtidig bør vi og bygge noen store kraftverk som sender strømmen inn på regionalnettet. Sånn kan vi utnytte det kraftnettet vi allerede har, så godt som mulig, sier han.

– Skal vurdere alle sider av sakene

Jørgen Kocbach Bølling og kollegaene i NVE har mange hensyn å ta: Behovet for ny strømproduksjon må veies opp mot ulempene. Kraftutbygging i naturen er ikke noe nytt for NVE.

– I konsesjonsbehandlingen skal vi se på alle forhold: Virkninger på nettet, om det er mulig å bygge det, men og alle konsekvenser på omgivelsene.

– Som?

– Konsekvenser for naturmangfoldet er viktig, visuelle konsekvenser, kulturminner, friluftsliv. Alt dette som angår folk, skal være med i en transparent (gjennomsiktig, red.anm) konsesjonsbehandling. Oppgaven vår er å gjøre det synlig hva noen har planlagt å gjøre, holde møter og svare på alle spørsmål. Så veier vi ulempene opp mot fordelene, seier Kocbach Bølling.