Ferjefritt til Kvitsøy gjennom verdens lengste tunnel 

Magnus Kvandal

0

Kvitsøy er ikke hva man skulle kalle en metropol. Det lille øysamfunnet er faktisk den minste kommunen i Norge – hele landarealet er ikke mer enn 5,7 kvadratkilometer stort og har omkring 525 innbyggere som alle må ta ferjen for å komme seg til fastlandet.

I noen år til, i hvert fall. Tilværelsen på Kvitsøy er i ferd med å bli snudd helt på hodet – ferjen skal nemlig erstattes med en motorvei.

Rogfast er ett av de mange kjempeprosjekt som inngår i Ferjefri E39 – Statens vegvesens ambisjon om å lage en ferjefri forbindelse mellom Kristiansand og Trondheim til en kostnad av oppimot 400 milliarder kroner.

Rogfastprosjektet beregnes koste 20,6 milliarder, ifølge Vegvesenet. En tunell skal bygges helt fra Randaberg, under Kvitsøyfjorden og Boknafjorden helt til Bokn på andre siden. Tunellen blir 26,7 kilometer lang og ligger på det dypeste punktet 392 meter under havet – dette blir dermed verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunell.

Omtrent halvveis gjennom tunellen vil man kunne ta av i en rundkjøring å kjøre rett opp på Kvitsøy. Arbeidet med den oppkjørselen har vært i gang siden den 22 september i fjor, og den 17 desember gikk den første tunellsalven av.

Nå, et halvt år senere, har man kommet seg 620 meter inn i tunellen.
– Og så er vi i ferd med å bygge en vei i dagen og tre bruer samtidig. Så vi er godt i gang, sier byggleder Sveinung Brude.

Han er ansvarlig for entreprisen ute på Kvitsøy, kalt E15, og har oversikt over arbeidet som utføres av arbeidsfellesskapet Hæhre og Risa ANS. Etter anbudsrunden vant de i august 2021 en kontrakt verdt 622 millioner kroner pluss moms. Hæhre skal utføre tunnelarbeider og brubygging, mens Risa skal utføre massetransport og deponiarbeider.

Tunellanløpet ligger på Krossøy, helt øst på Kvitsøy. Derfra skal en ettløpstunell gå i en 3 480 meter lang bue under øyen, ned til rundkjøringen i hovedtunellen 250 meter under havet. Anløpet får en helning på syv prosent.

Det å drive med et byggeprosjekt i denne størrelsen på en liten øy ute i fjorden kommer med en del utfordringer, sier Sveinung Brude.
– Veiene her er ikke egnet for tung trafikk i det hele tatt. Så all logistikk og transport inn til anlegget, unntatt personbiler, går på egne båter og lekter. Det er spesielt, sier han.

Båter og lekter ankommer anlegget i stort sett daglig, lastet med cement, stål, sand, grus, maskiner og utstyr. Man bygger også 1,5 kilometer ny vei, som skal knyttes til resten av veianlegget på øyen.

Innbyggerne på Kvitsøy er ikke vant til denne typen av aktivitet. Men Sveinung Brude mener de fleste er positive til tunellprosjektet.
– Der er klart at det blir en stor forandring for dem. En gang i fremtiden når vi er ferdige vil fergen slutte å gå og man må bruke tunellen til land, sier han, og fortsetter:
– Det er en veldig fin og fredelig øy, så det er noen som tenker at det blir lettere tilgang til øyen og at det blir flere som kommer hit. Noen synes det er positivt, andre at det er negativt. Jeg tror de fleste synes tunellforbindelsen er bra.

Selv om man ligger litt etter skjema med boringen mener Sveinung Brude at bygget går ifølge planen. I så fall blir Kvitsøy-tunellen ferdig i midten av 2024. Deretter skal arbeidet fortsette under jord i syv år til, før rekordtunellen kan åpne for trafikk i 2031.
– Det er kjekt å være med å sette rekorder, men det er et arbeid som tar lang tid. Og det her med boring og sprengning av tunell, det gjør man fem meter av gangen. Så det tar lang tid før man kan tenke på åpning og sånne ting, sier Sveinung Brude.