Foregangsprosjekter i Flekkerøytunnelen

Hilde Wexels Riser

0

Tunnelen er 2321 meter lang, har 10 graders stigning i begge ender og har sitt laveste punkt 101 meter under bakken. Tunellen var bygget i 1989 og nå oppgraderes den for å tilfredsstille den nye forskriften om minste felles sikkerhet i tunneler på fylkesvegnettet.

Direktiv for tuneller over 500 meter

Den nye forskriften gjelder både for riks- og fylkesveg. Direktivet har pålagt fylkeskommunen store oppgraderinger på nær samtlige tunneler over 500 meters lengde, for at disse skal beholde godkjenningen etter 2020.

I prosjektperioden har ansvaret for fylkesvegene blitt overført fra Vegvesenet til fylkene som en del av regionreformen. I dette prosjektet har Vegvesenet av praktiske årsaker fortsatt med det utøvende byggherreansvaret, selv om det er Agder fylke som er eier. Arbeidet har blitt utført som en totalentreprise med OneCo Infra som totalentreprenør. Hele tunnelprosjektet har fått en prislapp på 140 millioner kroner og etter planen skal anlegget tas over nå innen sommeren.

Pilotprosjekt om redningsrom

Tunellen har et løp, og er i tillegg en tunnel som er tillatt for gående og syklende. Dette gjøre at det må tas spesielle hensyn.

– Arbeidet startet med en risikoanalyse og et resultat av den var behov for og ønske om å ha «rom for assistert berging» eller redningsrom inne i tunnelen. Dette er sikkerhetsceller der det skal kunne søkes tilflukt om det er ikke er mulig å komme seg ut av tunellen. I dette prosjektet består redningsrommene av en prefabrikert redningscontainer som er plassert i et bergrom. Mellom container og tunnelløpet er det satt opp en brannsikker vegg for å gi ekstra beskyttelse. Her skal opptil 12 personer kunne oppholde seg i 6 timer med tilgjengelig luft, og til og med gå på do i påvente av å bli reddet ut. Cellene har også videoovervåkning. I bergrommet vil det også bli oppbevart ekstra luftflasker for brannvesenet som kan benyttes ved innsats, forteller Jan Ø. Pedersen som er praktisk tunnelforvalter i Agder fylkeskommune. Og han fortsetter:

– I Oslofjordtunnelen, hvor slike rom har hatt en midlertidig godkjenning, har denne typen rom reddet liv. Etter forskriften er denne type rom ikke tillatt. Ønske om å etablere tre slike redningsrom er blitt løst som et pilotprosjekt der Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet har sett viktigheten av å teste ut dette ut ifra norske ønsker og behov. Det er viktig å være oppmerksom på at dette er et pilotprosjekt og løsningen vil bli nøyere vurdert før en eventuell godkjenning. Det kan godt være at det vil bli behov for endringer.

Lyd og lys som viktig hjelp ved redning

Det er ikke bare et, men to pilotprosjektet knyttet til denne tunneloppgraderingen. Det andre pilotprosjektet som skal hjelpe til ved selvredning i en nødsituasjon er et nytt akustisk system – Evacsound.

– Vi tester nå ut et system der det monteres høyttalernoder med 25 meters mellomrom inne i tunnelløpet. Disse nodene har mange funksjoner. De har temperaturmålere, mikrofon for individuelle samtaler og retningsbestemte høyttalere som med lydsignaler og lys som kan lede de som skal evakueres i riktig retning, vekk fra skade-/brannstedet. Dette er deler av prosjektet som gjennomføres sammen med Statens vegvesen, forteller Jan Ø. Pedersen.

Det er mange sikkerhetselementer trafikanter ikke ser eller ser nytten av før de behøver å bruke dem. Om det skulle bli en brann i tunnelen, om den skulle fylles av røyk eller ved en annen nødhendelse etableres det i dette prosjektet blant annet en håndleder med lys, altså et rekkverk som man kan følge ut av tunnelene eller til redningsrommet.

I tillegg oppgraderes tunnelen med ny ventilasjon og belysning, og de tekniske byggene som finnes i hver ende og i midten av tunnelen oppgraderes. Det er også montert ekstra nødstasjoner gjennom tunnelen og et bedre overvannssystem skal være med å styrke brannsikkerheten ved å kunne lede vekk forurenset vann på en trygg måte.