Historisk kalkmørtel er viktig for kulturhistoriske bygg

Kunnskap om gammel mørtel skal bidra til bevaring av viktige kirkebygg. Nå skal det bygges opp et nasjonalt arkiv – både fysisk og digitalt – slik at kunnskapen blir tilgjengelig for håndverkere, rådgivere og forvaltere av kulturminner.

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har fått støtte fra Kirkebevaringsfondet til å etablere et nasjonalt arkiv over historiske kalkmørtler. Sammen med Fabrica kulturminnetjenester, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og SEIR materialeanalyse fra Danmark skal de samle, analysere og arkivere kalkmørtler fra de siste 25 årene.

Kirkebevaringsfondet ble opprettet av regjeringen i fjor for å sikre langsiktig økonomisk støtte til istandsetting av nærmere tusen kulturhistorisk viktige kirkebygg i Norge. Historiske kalkmørtler er ett av flere prosjekter som har fått støtte fra Kirkebevaringsfondets første runde med tildelinger. Rune Langås, leder for Bygghytta i Nidarosdomen, en avdeling i NDR, ser frem til å sette i gang prosjektet.

– Penger alene er ikke nok for å ta vare på kulturarven vår, sier Langås. Det aller viktigste før man starter for fullt med restaureringen, er å bygge opp kompetansen til de som skal utføre restaureringsarbeidene. Både opp mot materialbruk og håndverksteknisk kunnskap. Kunnskap om tradisjonshåndverk og tradisjonelle metoder er av avgjørende betydning om vi skal lykkes med å bevare de gamle steinkirkene våre. Jeg ser frem til å sette i gang dette prosjektet sammen med Fabrica, NGU og SEIR materialeanalyse, som alle har høy faglig kompetanse innen stein og mørtel.

Per Storemyr, geoarkeolog fra Fabrica kulturminnetjenester, skal lede prosjektet. Han er tydelig på at det er et stort behov for et nasjonalt arkiv over historiske kalkmørtler.

– Mye av restaureringen av norske steinkirker har gjort vondt verre, fordi det ikke har blitt brukt riktige materialer, sier Storemyr. Gjennom nesten hele 1900-tallet ble det brukt sementmørtel istedenfor kalkmørtel, noe som senere har vist seg å forårsake store skader på murverket. Det er derfor helt nødvendig å tilgjengeliggjøre kunnskap om tradisjonelle materialer til håndverksmiljøer og alle de som er eiere av gamle steinkirker.

Også i gjenreiseisingen av Nidarosdomen ble det brukt sementmørtel fra begynnelsen av 1900-tallet. Sementmørtelen er hard og lite fleksibel, noe som har ført til at stein og skulpturer på de nyere delene av Nidarosdomen sprekker og forvitrer. I de siste årene har Bygghytta ved Nidarosdomen derfor jobbet iherdig med å gjenvinne tapt kunnskap om tradisjonell mørtel.

I prosjektet Historiske kalkmørtler er NDR med Bygghytta prosjekteier. Bygghytta har status som nasjonalt kompetansesenter for bevaring og restaurering av verneverdige bygninger i stein. I dette prosjektet har de med seg partnere SEIR materialeanalyse, Fabrica kulturminnetjenester og NGU. Disse har gjennom flere tiår har jobbet med kalk som råmateriale, eksperimentell brenning av kalk, muring, pussing og hvitting med kalk, nedbrytning av kalkmørtler, kalkens kulturhistorie og analyse av kalkmørtler, særlig med mikroskopi, det viktigste verktøyet for slik analyse. Prosjektet skal utføres i løpet av en periode på 3 år (2025-2027) og har en ramme på 3,7 mill. kr.