Konkursene falt med 13 prosent i andre kvartal, men tvangsoppløsningene økte med 39 prosent og rammer særlig bygg, eiendom og transport.
Konkursene i norsk næringsliv falt med 13 prosent i andre kvartal 2026, men bak nedgangen skjuler det seg en kraftig vekst i tvangsoppløsninger. Bygg- og anleggsbransjen, eiendomsvirksomhet og transportsektoren er blant bransjene som rammes hardest, viser nye tall fra Dun & Bradstreet.
Det ble registrert 964 konkurser i andre kvartal, en nedgang på 13 prosent fra samme periode i fjor. Samtidig økte antallet tvangsoppløsninger til 1 355 selskaper, en vekst på 39 prosent. Totalt ble 2 319 selskaper avviklet i løpet av kvartalet, 11 prosent flere enn året før.
– Det kan høres positivt ut at konkursene faller, men realiteten er at flere selskaper enn før faktisk forsvinner. Dersom man kun ser på konkurstallene, risikerer man å undervurdere omfanget av avviklingene i næringslivet, sier Kari Mette Almskog, administrerende direktør i Dun & Bradstreet Norge.
Eiendomsvirksomhet har flest tvangsoppløsninger av alle bransjer i andre kvartal, tett fulgt av spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet. Også innen transport er det nå flere tvangsoppløsninger enn konkurser, på linje med utviklingen i IT og engroshandel.
En tvangsoppløsning skjer typisk når et selskap ikke oppfyller lovpålagte krav, som å levere årsregnskap eller ha nødvendige selskapsorganer på plass. Ifølge Almskog kan utviklingen tyde på at flere selskaper i disse bransjene blir stående uten aktivitet, samtidig som en større andel avvikles gjennom tvangsoppløsning i stedet for konkurs.
– Når et selskap har få verdier igjen, kan det være begrenset hva kreditorene får tilbake gjennom en konkurs. Da kan terskelen for å begjære konkurs bli høyere, og resultatet blir i stedet en tvangsoppløsning, sier hun.
Utviklingen er ikke begrenset til mindre virksomheter innen bygg, eiendom og transport. Blant kvartalets tvangsoppløsninger finnes også selskaper med betydelig aktivitet og omsetning.
– Tvangsoppløsninger har tradisjonelt vært mest utbredt blant mindre selskaper. Nå ser vi at fenomenet også rammer langt større virksomheter i disse bransjene. Det gjør utviklingen enda mer interessant å følge, sier Almskog.
Hun understreker at det fortsatt er for tidlig å slå fast om dette representerer et varig skifte.
– Tvangsoppløsninger har store sesongvariasjoner, men nivået vi ser nå er så markant at det er naturlig å stille spørsmål ved om dette markerer starten på et nytt mønster, sier hun.
Konkursprognosene peker fortsatt mot en svak nedgang i konkurser de neste tolv månedene. Likevel mener Dun & Bradstreet at virksomheter innen bygg, eiendom og transport bør følge et bredere sett med risikosignaler enn tidligere.
– Konkursstatistikken er fortsatt viktig, men den kan ikke lenger stå alene. Virksomheter som vurderer kunder, leverandører eller investeringer i disse bransjene må se konkurser, tvangsoppløsninger og andre risikosignaler i sammenheng. Først da får man et realistisk bilde av risikoen i markedet, sier Almskog.