Jordskjelv, arktisk klima og vulkaner

Øyen Jan Mayen er siden 1930 en del av Norge, og er strategisk viktig for landets forsvar og flere sivile aktører. Seks måneder av gangen bor og jobber 19 personer på øyen. Dette gjelder Forsvaret og Meteorologisk institutt.  

Øyen har også ekstremt vær og geologiske utfordringer. Verdens nordligste vulkan, Beerenberg, tilhører øyen. Dette er Norges eneste aktive vulkan, og et utbrudd innebærer evakuering. Dessuten er det målt jordskjelv opp mot 6,8 på Richterskalaen. Med øyens arktiske klima er det utfordringer byggebransjen sjelden møter.

– Jordskjelv er kanskje den viktigste faktoren for dimensjonering av byggene. Det er syv ganger så store horisontalkrefter sammenlignet med fastlandet. Også vær og vind er viktig. Vi har gjort en snødriftsanalyse for å finne typiske vindretninger og plassere bygget gunstig, forteller prosjektleder Randi-Grethe Pedersen hos Forsvarsbygg.

Materialer med lang levetid

Alle prosjektets detaljer må være nøye prosjektert, med alt fra hvordan ventiler utformes, til materialer som kan stå seg i det salte klimaet.

– Vi tenker på at bygget skal stå lenge og at det er vanskelig å drive vedlikehold, slik at utvendig kledning skal klare å stå like lenge som bygget uten å skiftes ut. Vi velger derfor materialer som har veldig lang levetid. I tillegg har vi beregnet hvor mye bygget skal tåle av snølast og askelast, forklarer Pedersen.

Det gjørs tiltak for å redusere avtrykk på øyen.

– Halvparten av hovedbygget er moduler som er bygd på fastlandet og fraktet til Jan Mayen. Ellers er byggene i stor grad basert på ferdige elementer. Dette for å få ned byggetiden og foravtrykket på Jan Mayen. Vi hadde en stor ilandføringsoperasjon i vår og i sommer.

Utfordrende logistikk

Å frakte ting til øya er spesielt, da det skjer via sjøveien, og de ikke har kai eller en god havn. Pedersen beskriver det som «det beste av dårlige alternativer», fordi det ikke finnes gode alternativer for å få materiell på land. Til tross for det, har de klart å få hovedtingene på land.

– Logistikken er det mest utfordrende. Det gjelder både materiell og at vi skifter ut bemanningen hver sjette uke, for de kan ikke bo der i to år, sier Pedersen.

Matforsyning er også utfordrende. Tørrvarer er på plass, men ferskvarer må med fly hver sjette uke.

– Det er enorme mengder mat som skal opp med så mange folk. Det er mange tonn, så det er et puslespill å få nok frukt og grønt og fersk melk. Best før er vi ikke så opptatt av, så vi spiser yoghurt som er to måneder gammel, forteller hun.

Små ting blir store på Jan Mayen

Noe som hadde vært en småting på fastlandet kan raskt bli en stor ting på øyen.

– Å ha glemt noe, eksempelvis at det er for få skruer. På fastlandet er det bare å dra til en butikk og ordne det, men her må vi tenke konstruktivt – kan vi få det med på neste fly, og kan det vente så lenge, forklarer Pedersen.

Det er viktig at de til hver tid har riktig kompetanse på plass, da det alltid er seks uker til neste personellskifte.

– Det er viktig å få folk som kan jobbe med andre ting enn sitt fag, for hvis du egentlig trenger å være der tre dager, må du kanskje være der i seks uker og gjøre annen type arbeid, sier hun.

Til jul skal bygget være tett, noe som er en milepæl på fastlandet, men som er enda viktigere på en øy som Jan Mayen.