Konkretisering av klimamålene og teknologiutvikling gjør at forbruket øker mye og raskt, og ny grønn industri er under etablering mange steder. Kvandal-Kanstadbotn legger til rette for økt forbruk opp mot 70 MW. I tillegg vil det kunne legge til rette for ytterligere forbruk på vilkår*.
– Dette er en god nyhet for alle i regionen. Kvandal-Kanstadbotn er ferdig bygget og bidrar til at næringsliv og befolkning kan vokse videre framover. Vi er svært glade for at vi har styrket strømforsyningen i regionen, sier Christian Færø, konstituert konserndirektør for Nett i Statnett.
Det er til sammen blitt bygget og strekt 76 km ledning, med 256 nye master. 71 av disse er i komposittmateriale, og de 185 resterende mastene er i stål med et totalt omfang på over 2000 tonn. Her er det veldig store og tunge materialer som er transportert og montert både på vei og i lufta. I tillegg er det revet 215 master og tilhørende fundamenter er blitt fjernet.
Kvandal-Kanstadbotn har hatt betydning for næringslivet og arbeidsplasser. I byggeperioden har lokalt og regionalt næringsliv bidratt med leveranser til en verdi opp imot 50 millioner kroner. Statnett tildelte hovedkontrakten i prosjektet til Kraftmontasje for å bygge den nye 132 kV-ledningen. Kraftmontasje har hatt to store underentreprenører, Duci Norge og Hallingsmast.
Både Statnett og hovedentreprenør har benyttet seg av leveranser fra lokale samarbeidspartnere. Noen eksempler er Prestjord Maskin og Fagerhaug Maskin som har levert tjenester på grunn- og byggearbeider, bygging av fundamenter og tilbakeføring av veier og anleggsplasser. Helitrans har levert alt av helikoptertjenester.
– Det er alltid gledelig når lokalt næringsliv er konkurransedyktige og vinner kontrakter i byggeprosjektene. Jeg vil rette en stor takk til alle leverandørene som har bidratt i prosjektet, sier Færø.
Statnett har jobbet med miljøhensyn og avbøtende tiltak for naturreservatene Myrvatn i Troms og Sommervatnet i Nordland. Naturreservatene har internasjonal verdi som RAMSAR områder, og er en del av Evenes våtmarkssystem. Her finnes det både spesiell botanikk og fuglefauna. Det ble utviklet en ny fundamenteringsmetode med bruk av stålrør for å få mindre byggegrop og stokkmatter ble lagt i terrenget som har gitt rask revegetering av anleggsområdene.
-Statnett har infrastruktur i hele landet. Det er avgjørende å redusere påvirkningen på naturen når vi bygger kraftledninger og stasjoner. Det er gledelig at vi etter en sesong ser at gjenveksten i terrenget er god. Her har prosjektet vist at god arealplanlegging og nytenkning har bidratt til å sikre god restaurering, sier Færø.
Kvandal-Kanstadbotn inngår i Områdeplan Nord . Områdeplanen beskriver en trinnvis utvikling av transmisjonsnettet i nordre Nordland, Troms og Finnmark, fra og med Ofoten og nordover frem mot 2040.
– Selv om vi nå har fått Kvandal-Kanstadbotn i drift kan vi ikke senke skuldrene. Henvendelser om å knytte seg til strømnettet er mange og køene vokser. Derfor er vi i gang med en konseptvalgutredning for å finne gode konsept for 420 kV-løsning til Lofoten, Vesterålen og Harstadområdet. Vi ser også på hvilke kortsiktige tiltak som kan øke kapasiteten i nettanleggene for å legge til rette for økt forbruk, sammen med nettselskapene i regionen, avslutter Færø.
Områdeplanene er et av Statnetts viktige verktøy for å levere på det grønne taktskiftet. Områdeplanene skal hjelpe Statnett og våre samarbeidspartnere med å oppnå mer helhetlige løsninger, tydeligere og mer forutsigbar nettutvikling og mer effektiv prosjektgjennomføring.
* Tilknytning med vilkår om utkobling: Nettselskapet og kunden kan inngå en avtale om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning av kundens forbruk/produksjon som alternativ til investeringer i nettanlegg (tilknytning med vilkår).
IndustryRadar Norge
Lindhagensgatan 53 112 43 Stockholm, Sweden
Kundeservice: +468 – 400 22 620
Administrerende direktør: Oscar Lundberg
Redaksjonssjef: Myrna Whitaker
Eier: IndustryRadar AB(SE), et uavhengig,
(redaksjonelt uavhengig selskap)
Organisationsnummer: 559303-9182
[email protected]
Copyright iRadar.no – 2025